Tur 2
Etter jeg hadde forlatt Trident maskinen så byttet jeg til en god gammel klassiker, Douglas DC 9 - 14. Dette er en liten maskin med litt mer kraft i forhold til Trident på forrige tur, jeg står på samme gate som jeg parkerte på med Tridenten.

Jeg har valgt retur til Torp som destinasjon og står klar bare 5min etter forrige landing. Den modellen jeg har er det ombygd cockpitt slik at den er lik de nyere MD 80maskinene.
Jeg sto på gate 42 og søkte om tillatelse til å starte motorene. Etter kort tid fikk jeg tillatelse til push and start og flyet begynte å trille sakte bakover mens jeg startet motorene. Etter motorene var igang, viste alle instrumenter normale verdier. Jeg søkte om taxe tillatelse og fikk den uten problemer, det var ingen andre på flyplassen på dette tidspunktet. Jeg valgte derfor å søke om å taxe korteste vei ut på stripa, og derfra taxe til enden og snu der. Jeg fikk tillatelse og taxet bortover i lav hastighet mens jeg klargjorde flyet til take of.
DC 9-14 er den minste serien innenfor DC 9 flyene. De har derfor store motorer i forhold til størrelsen, selv om disse motorene er trege på bakken. Det er et fint fly å bruke og lett og fly. Med dør både på siden og bak så er det lett å glemme at bakdøra går på "fold-wings" kommandoen. Noe jeg heldigvis pleier å huske, glemmer man bakdøra kommer jo ikke flyet opp i lufta, men tilbake til flyturen. Jeg trillet fram til sikkerhetslinja og søkte om tillatelse til å taxe ut på stripa. Tillatelsen ble invilget og jeg trillet ut og til enden av stripen og fikk beskjed over radioen at luftrommet var mitt og at jeg kunne ta av.
Flyet som bruker ganskelang tid på å komme over de 50kts bruker kortere tid på å komme over de 100kts og med ett farer terminalen på Værnes forbi. Jeg merker at flyet mister kontakt, jeg trekker inn hjulene og reduserer flapsvinkelen til 1.
Etter at flyet har fått farten enda mer opp trekker jeg flapsen også helt og og trekker inn landings-lampene som skal foldes inn og ut ved landing og take-off. Siden DC 9 har bedre motorer i forhold til kroppen enn det Trident har så kan denne maskinen klatre mye fortere, og jeg hadde søkt om flyhøyde FL 200 eller 20 000ft.
Været og vindforholdene er som ved forrige tur, lite skyer og vind: 273/24. Etter jeg hadde kommet en opp i 15 000ft ble solnedgangen godt synlig. Turen ble rolig og før jeg viste ordet av det var jeg tilbake over Oslofjorden og måtte begynne med decenten.
Men etterhvert begynte mørket å sige seg på for alvor.
Jeg valgte å lande etter visuelle punkte og med HUDen.
Det tok litt lang tid før jeg så stripa men jeg var heldig og kom rett inn. Jeg søkte om landings tillatelse og ble klarert på rwy 18 som vil si at jeg kommer inn fra nord. Det var litt sidevind på Torp og jeg kom litt fort inn, men ellers var landingen perfekt.
Jeg svingte av og inn på W2 som taxestripen heter, jeg spurte tårnet om hvilken gate jeg skulle taxe til og fikk svaret gate 12.
Jeg parkerte på gate 12 og slo av motorene. Nok en vellykket flight med Veteran Captain Hagtvedt.