TUR 1

På denne turen, som er den første for denne siden. Valgte jeg en klassisk gammel og analog maskin.
Hawker Siddely Trident Three. Dette er en 3motors maskin som er tung og fly og som gir litt utfordring. Grunnen til at det er et stort bilde av flyet og et lite bilde med kart, er det at jeg har to skjermer som har forskjellig oppløsning. Dette fordi jeg bruker en skjerm til kart og navigasjon og en til selve flygningen. Noen bilder så klipper jeg vekk radarbildet, noen lar jeg det stå.

Flight:
20.05.05: På bildet har jeg akkurat satt maskinen i gate etter taksing fra hangaren, Det er fremdeles tidlig på dagen, ruten jeg valgte meg var ENTO-ENVA eller da Sandefjord Lufthavn Torp til Trondheim Lufthavn Værnes. Denne turen tar litt over en time og er fin til testing av et nytt fly. Avgangen var fastsatt til 21:30 etter FS klokka, og gikk som planlagt.
Start sekvensen gikk som normalt og alle motorer startet og hadde normale verdier, jeg ble klarert til å taxe fra gate 11 hvor jeg sto og til runway 36, altså søndre utgang til stripa. Dette gikk greit, Torp er en lite flyplass, så det trengs ikke noen følgebil eller lignende. Jeg søkte om take-off tillatelse og fikk den uten problemer. Det hvite lille vinduet foran radaren er chatvinduet i multiplayer, jeg bruker det kun til å si fra om handlinger, resten går over radio.
Det som er viktig og passe på med disse gamle maskinene er at turbojet motorene ikke er like kraftige som turbofan motorene som står på dagens maskiner, er at de har en spesiel boost funksjon til bruk under take-off og climb, det gir den ekstra lille kraften som trengs. Som man ser på bildet er dette en god gammel analog maskin med visere istedet for digitale paneler med skjermer som viser all informasjon. Jeg startet opp de ekstra boost pumpene trillet sakte inn i posisjon på stripa.

Trottle leveler sakte opp mot 100%, motorene ruser opp og begynner å bråke noe skrekkelig og dysene til engine-boost'en åpnes. Bremsene sleppes og flyet begynner å trille. Først sakte, men fakten øker fort. Dette var første gang jeg prøvde denne maskinen, og selv om jeg viste at slike maskiner er tung og få opp i luften at den trenger hele banen på Torp. Og den stripen er ikke kort. Som bildet under viser er det ikke langt unne at flyet snitter trærna i nordenden av flyplassen.
Etter en perfekt take off klartret jeg opp til en høyde av 17 000ft. Vertical speed på 1000ft per minute. Selve turen i lufta, fra hjulene slipper bakken, til de treffer bakken på den andre flyplassen tar ca 1time. avhengig av cruicespeed. Denne maskinen kunne holde airspeed på 360kts i 17 000ft og allikevel være 20kts under overspeedgrensa. Det var nydelig solnedgang og lite skyer, så jeg kunne se langt.
Det er viktig å heletiden sammenligne airspeed og vertical speed. Blir airspeed for lavt, reguler vertical litt slik at du ikke stiger like kraftig. Får man stall under en slik klatring kan det bli katastrofalt og ende i crash......
Mens man ligger i cruisehøyde og speed er det ikke så mye å gjøre, instrumentene styrer og den eneste jobben er å overvåke alle visere og sjekke at alle verdier på motorer og navigasjon er normale....
Landingen er derimot en av de viktigste oppgavene, den store jernklumpen skal jo ned på bakken igjen. Det er også viktig og overvåke VS (Vertikal speed) og AS (Airspeed) under desent, men denne gangen har tingene motsatt effekt, går det for fort må man flate mer ut slik at man ikke synker så fort, dette kan også dempes med spoiler og flaps.... alt avhenger av fart og høyde. Det er også viktig og komme rett inn på stripa. Slik at man sleppe eventuelle go arounds. Som man kan se på bildet så var jeg litt forlangt til venstre for stripa, men rettet meg inn uten problemer.Jeg lå også litt for lavt, som PLASI lysene viser, dette rettes opp ved å holde VS=0
Det er viktig, spesielt med slike eldre maskiner, å få en myk og rolig landig, dette gikk greit fordi jeg holdt PLASI lysenes direksjon.
Siste leddet i en flight er taxingen til gate. Dette er litt tungvint med denne maskinen fordi motorene reagerer såpass seint. Throttle styringen blir derfor regulert perfekt slik at maskinen holder nesten samme speed hele veien.
På gaten jeg valgte var den en liten animert mann som dirigerte meg rett inn på plassen. Men han var litt liten på slutten, så jeg så han dårlig, uten problemer bremset jeg rett etter han forsvant bak panelet. Temmelig perfekt parkering.