Tilbake til instrumentsiden.

Informasjon om kirken:

Røros kirke sto ferdig i 1784 og ble innviet 15. august dette året. Den erstattet en kirke fra 1651, som dermed bare fikk rett over 130 år før den ble revet som følge av lite plass og dårlig vedlikehold. Av inventar fra denne første kirken ble det flyttet over 3 kirkeklokker, det gamle barokkorgelet fra 1742 og flere andre portretter, kunstverk og gjenstander. Det er en langstrangt åttekantet kirke med plass til 1600 personer. Den er bygget i senbarokk periode og hovedsakelig med materiale av stein, sand og kalk. Innvendig er det brukt en del treverk. Det er også benyttet treverk på en del detaljer rundt om på kirken og taket.


Kirkens orgelhistorie.

Kirkens første orgel var instrumentet som ble overført fra den gamle kirken. Dette orgelet ble som sagt lever ferdig i 1742 av ukjent orgelbygger, men et sannsynlig alternativ er Gloger. I 1890 fikk kirken et nytt instrument levert av Albert Hollenbach.  Samtidig ble det gamle barokkorgelet overført til Norsk Folkemuseum i Oslo. Her fikk det kun stå i 25 år før det var tilbake bak sin fasade i Røros kirke igjen. Hovedorgelet fra Hollenbach ble i 1966 erstattet med et nytt instrument, denne gangen fra Rieger-Kloss i Kernov i Tsjekkia. Barokkorgelet ble forsøkt å restaureres flere ganger i løpet av 1900 tallet. Det forble relativ dårlig spillbart frem til 1990 tallet hvor det ble restaurert av Gunnar Fabricius Husted Orgelbyggeri APS i  Danmark. Og dermed er orgelet på nytt spillbart.

Etterhver som årene gikk ble det på nytt behov for nytt hovedorgel i kirken. Denne gangen gikk jobben til Ryde & Berg fra Fredrikstad. Orgelet ble levert med 33 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Orgelet er hovedsakelig mekanisk, men pedalverkets vindlade er elektrisk betjent. Det samme gjelder noen koppelfunksjoner som også betjenes med elektromagneter.

Mine tanker om orgelene:
Første besøk: 09. juli 2016 - Sommertur

Hovedorgelet:

Dette orgelet var på mange måter en skuffelse, jeg har tidligere kun positive erfaringer med orgler levert av Ryde & Berg, men dette var langt fra den kvaliteten. Jeg hadde allerede hørt litt negative ord, blant annet om lydbildet fra spillepulte og slikt. Siden profesjonelle organister ofte har mye mer detaljerte meninger om fordeler og ulemper enn jeg har som amatør, håper jeg likevel på en fin opplevelse. Jeg ble møtt av kantor Stephen, og fikk en liten innføring og litt orgelprat. Siden orgelets elektriske betjening er som blant annet Tønsberg domkirke, kjente jeg allerede til det meste av funksjonene. Instrumentet var delvis ustemt, og ikke bare i rørstemmer, men i både principal og fløytestemmer også.

Spillemessig likte jeg ikke ikke denne blandingen av elektrisk og mekanisk. Det var også veldig harde og hørbare slag fra magnetmotorene som koblet inn svellverket. Jeg vet ikke hvordan dette oppfattes nede i kirkerommet, men det var litt forstyrrende. Denne løsningen er også benyttet i Stavanger konserthus, men det er allikevel mye bedre der. En annen ting er orgelhusets oppbygning, pedalet står åpent bak venstre del av orgelhuset, sett fra rommet. Derfor er det veldig tydelig fra spillepulten, særlig rørstemmen, posaune 16' som rett og slett brøler inn i mellomrommet og frem til organisten. Orgelets disposisjon er egentlig spennende nok, men det overskygges av de mange negative sidene her.

Mange av klangene i orgelet er gode, men jeg klarte ikke å danne meg så gode inntrykk med plasseringen av spillepult. Hadde jeg hatt bedre tid, så jeg kunne plassert opptakeren, ville jeg har bedre mulighet til å bedømme og få litt mer inntrykk. Noen stemmer virket nesten litt spinkle, dette kan selvfølgelig også ha noe med romklang å gjøre, og som nevnt, plasseringen. Jeg tror også orgelet kunne hatt ennå mer variasjon i stemmene ved å endret disposisjonen litt. Cornetstemme i alle tre manualverk så jeg ikke helt behovet for.


Barokkorgelet:

Jeg brukte veldig liten tid ved dette instrumentet, da kirken nå var åpnet. Og dette var et orgel med store forskjeller fra dagens moderne instrumenter. Det spesielle løkkeskriftlignende teksten over registertrekkene var delvis vanskelig å tyde. Og jeg ønsket ikke å bruke mye tid på å prøve meg frem med så mye folk i kirken. Hadde det vært hovedorgelet, med klar skrift, svellverk for prøving og kjent manualbredde og slikt, kan det  nok hende jeg hadde prøvd mer.

Det var allikevel spennende å sitte ved et instrument med over 250 år i sving. Orgelet var egentlig spennende, og skulle jeg en gang senere komme på besøk, skal jeg forsøke å bruke litt mer tid også ved dette instrumentet. Med 10 stemmer var det mange fine muligheter, og det virker som et spennende instrument.


Lydopptak

Kilder: Kantor Stephen Hicks
           http://www.roroskirke.no/
           http://www.husted-orgler.dk/?go=reference&id=16
           http://ryde-berg.no/orgel/index.php?option=com_content&view=article&id=330&Itemid=449&lang=no
           http://www.bergstaden.org/no/roros-kirke/barokkorgelet
           Diverse info fra forskjellige organister.
          

Stor takk til kantor i Røros Kirke, Stephen Hicks for tilgang til disse instrumentene.
         

Nedenfor ligger det noen bilder fra kirken.

Under dette ligger en oversikt over orgelenes stemmer og funksjoner.