Tilbake til instrumentsiden.

Sandar Kirke ble innviet i august 1792. Kirken er bygd som korskirke, og byggverket er av tre. Det er 800 plasser, med selve kirkerommet og to gallerihøyder. Det øvre galleriet er i dag stengt grunnet sikkerhet og rømningsmuligheter. Kirken er bygget på ruinene av en middelalderkirke fra 1200, som var bygd av stein. I løpet av årene har kirken blitt restaurert flere ganger, den siste innvendige oppussingen var i 1964. Frem til 1868 hadde kirken et halvkuleformet kuppel, som da ble erstattet med det nåværende spiret. I tårnet har kirken tre klokker, den elste er fra den gamle kirken. Kirken ligger bare 250-300m i luftlinje fra Sandefjord Kirke.


Kirkens orgelhistorie:

I 1792 fikk kirken sitt første orgel, dette var et lite orgel med 15 stemmer og ca. 700piper. Orgelet sto ferdig til invielsen. Med ti stemmer i manual og fem stemmer i pedal, var det er orgel som ikke var stort større en dagens orgel i Orelund Kapell. I hele 86år var orgelet en del av kirken, og er derfor det eneste orgelet i Sandar Kirke som har oppnådd en respektabel alder. Da det neste orgelet sto ferdig i 1878 er det antatt at det ganske raskt ble oppfattet som lite for den store kirken. Det ble levert av A. Nielsen fra Kristiania. Orgel nr. 2 var mindre enn det første og hadde 13stemmer fordelt på 2 manualer og pedal, 621piper skulle et klangfattig rom med lyd og musikk, det er nok derfor det bare fikk stå i 37år. Allerede i 1915 fikk kirken sitt tredje orgel, levert av Olsen & Jørgensen fra Kristiania. Med 18 stemmer og 1183 piper ble det nok en god oppgradering. Men igjen, da orgelet var 51år, var det på tide med en ny oppgradering av instrument.

Da Sandar Kirke fyllte 175år, ble orgel nr. 4 gitt i gave i sin helhet av Anders Jahre. Det var firmaet Vestfold Orgelbygg som fikk oppdraget, og i 1967 sto orgelet ferdig. Med 33 stemmer og 2500piper er det fremdeles det største orgelet kirken har hatt. Denne gangen ble det et orgel hvor det ble brukt elektrisk overføring fra spillepulten, med sine 3 manualer og pedaler. Elektriske ledninger går fra tangenter og pedaler, og frem til magnetventiler under pipene. Dette er et system som med datidens teknologi viste seg å ha relativt kort levetid (ca. 40år), i motsetning til helmekaniske og mekanisk/pneumatiske orgeler. Det ligger også flere andre grunnet bak utskiftning av dette orgelet. Blant annet ble kvaliteten, både håndverksmessig og klanglig redusert for å presse prisen ned.
Denne sykdommen ble også et problem i orgelet i Sandar Kirke, selv om intensjonene bak var de beste. Samtidig var orgelfasaden trist, firkantet og kjedlig, og passet ikke inn i den gamle kirken.

Etter mye jobb fra orgelkomité og andre involverte parter ble det tilslutt avtalt kontrakt med Flentrop Orgelbouw. Det femte orgelet i kirken fikk mekanisk spillepult, plassert inn i orgelhuset. Med 31 stemmer og 2028 piper bygd inn i et orgelhus hvor designet passer rett inn i rommet. Flentrop har gjort flere grep for å bedre klangen fra orgelet. Det er blant annet brukt doble piper i deler av prinsipalstemmene i hovedverket for å øke fylden uten å få anstrengt klang. I svellverket pipene plassert med tanke på å gjøre svellverk og hovedverk til likeverdige partnere, i tillegg er det svell-luker ut mot sidene i tillegg til de som vender ut mot kirkerommet. I pedalverket er det flere oktav-transmisjoner for å spare plass. Og sist, men ikke minst nyttig, er det installert elektronisk kombinasjons-system slik at organisten kan lagre ønskede kombinasjoner, for så å aktivere en av flere knapper for å endre register under spilling, uten å ta hendene fra manualene. Alt i alt har Sandar Kirke fått et instrument som forhåpentligvis vil fylle kirken med flott musikk i lang tid fremover.
 

Mine tanker om orgelet:

Jeg gleder meg alltid til å spille på orgelet i Sandar Kirke, et orgel som krever mye teknikk siden rommet har så tørr akkustikk. Med sine 31 stemmer er det mange kombinsjonsmuligheter, men det er lett å finne gode kombinasjoner, da så og si alle stemme kan blandes uten å få dårlig lydbilde. Svellverket har veldig god crescendoeffekt, sikkert på grunn av de ekstra svell-lukene. Det eneste jeg ikke liker helt, er oppbygning av spillepulten. Den er veldig "rett" og ikke like behagelig å spille på som i Sandefjord Kirke og i Tønsberg Domkirke (for min rygg vel og merke). Derfor har jeg lett for å bli litt redusert i ryggen etter en lengre økt ved orgelet. Sett bort i fra dette er det et morsomt orgel å spille på. Som eneste orgel i Sandefjord med elektronisk kombinasjons-system er orgelet det enkleste å spille på hvis man må bytte register ofte, jeg bruker selv dette systemet når jeg er der å spiller, da jeg ikke har trening på å endre register fort under spilling, samtidig som jeg ikke kjenner registertrekkene ut og inn ennå.

Jeg har funnet mange stemmekombinasjoner jeg liker, spesielt liker jeg prinsipalstemmene på dette orgelet. Men generelt er det fine stemmer fløyter, mixturer og rørstemmer også.
Det det er en varm og god klang i orgelet, en stemmeoppsetning som jeg håper jeg fremdeles finner, men jeg må nok skrive opp hvilke kombinasjoner jeg finner, om jeg ikke også her får en egen registerserie slik som i Tønsberg Domkirke. Som nevnt i orgelhistorien har orgelet fått en fasade som glir rett inn i kirkens interiør og som kunne vært tegnet når kirken ble bygd.
Orgelet kan ikke sammenlignes med 'Fru Marcussen' i Sandefjord Kirke, da Sandefjord Kirke har en betydlig bedre akkustikk, og at det orgelet er er større og med annen oppbygning.
Selv om det krever teknikk for å spille flytende og godt i dette rommet er spillepulten lett å betjene med relativt behagelig anslag og respons.

Men det er en ting som trekker dette orgelet litt ned, spesielt under opptak. Registersystemet fungerer bra, men aktuatorene er så kraftige at når man får et større skifte i registreringen, så hører man slagene godt på opptaket, om man ikke får maskert det inn i musikken. Dette høres også om man sitter å hører på. Litt synd.

Jeg har også vært så heldig å få sett innsiden og oppbygningen av dette orgelet. Da dette er et helmekanisk orgel, er det utrolig mye bevegelige deler. I tillegg til registertrekk overføringer, tangent overføring og pedaloverføringer er det også mye kabelopplegg for å få det elektroniske registrerings-systemet til å fungere. Det er plassert en aktuator til hver funksjon for å aktivere korrekte register som organisten har lagret inn på forhånd. Se bilder nederst på denne stripen.


Lydopptak

Kilder: Kantor Bjørg T. Bang
           Flentrop Orgelbouw - www.flentrop.nl/
           www.sandefjord.kirken.no
           Festskrift fra innvielsen av orgelet.

Stor takk til kantor i Sandar Kirke, Bjørg som gir meg tilgang til dette flotte instrumentet.
         

Nedenfor ligger det noen bilder fra kirken.

Under dette ligger en oversikt over orgelets stemmer og funksjoner.

Nederst ligger noen bilder av orgelets oppbygning og mekanikk bak fasaden.