Tilbake til instrumentsiden.

Informasjon om kirken:

Strinda kirke sto ferdig i 1900 og er litt spesiell da den utenfra ser ut til å være en korskirke, mens den innvendig er innredet som langkirke. Den er oppført i tømmer og rommet opprinnelig 800 personer. I dag er det nedjustert til ca 500 etter moderne krav.

Kirken fikk sitt første allerede i 1900, levert av Adolf Fosnæs. I 1957 ble orgelet skiftet ut og Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk leverte et nytt instrument som gjorde tjeneste 50 år. Dagens orgel ble levert av Karl Schuke Berliner Orgelbauwerkstatt. Som en del av avtalen ble det også levert et kor-orgel fra samme orgelbygger.

Mine tanker om orgelet:
Første besøk: 23. august 2024 - Sommertur

Denne sommerturen ble det litt improvisert med å få tilgang til orgler, men da Trondheim var en destinasjon var Strinda et av instrumentene jeg hadde sett meg ut i dette området. Jeg fikk raskt kontakt og positivt svar av kantoren Magnus som ordnet men at jeg fikk tid på ettermiddagen. Han kom selv og ordnet med innlåsing, omvisning og informasjon om orgelets funksjoner. Deretter tilbragte jeg en god stund ved kirkens orgler, for jeg prøvde jo kororgelet også. Det var likevel ved hovedorgelet jeg brukte det meste av tiden. Kirken er som så mange trekirker nokså død i klangen, men jeg syns orgelet gjør en god jobb med å fylle rommet og selv om det er dårlig gjenklang er det mye spilleglede ved instrumentet. Orgelet er stilig det ruver oppe på galleriet med ryggpositivet stikkende ut fra galleriet rekkverk. Spillepultens oppbygning passet meg godt og det var stort sett behagelig mekanikk, men kanskje litt tung med alle kopler inne.

Hovedverkets principalkor har en varm klang, med alle oktaver fra 16' til 2' pluss Quinte 2 2/3". Det hele krones med en flott Mixtur 4fag. Verket har fått en flott Rohrflöte 8' dempet i nedre del av stemmen og rund, men klar i øvre. Sjarmerende stemme som passer fint med Gemshorn 4'. Disse to sammen gir flott grunnlag til underlag under en solostemme i svell/ryggpositiv. I tillegg til Mixturen er det også en fem fags Cornett. Trompete 8' gjør en god jobb som verkets eneste rørstemme. Flott til solobruk og like god til kraftig musikk i kor opp mot tutti i styrke, som i fanfaremusikk. Ryggpositivet har mange gode stemmer og er ganske fylldig besatt. Spesielt da med Italian Principal 8' og Praestant 4' i bunnen. Det er også mulig å spille mer dempet med Gedackt 8'. En fin stemme, men litt tendens til å "spytte ut tonene". Flûte 4' er mer kraftfull og nesten mot Preastant i kraft. Med Traversflöte 2' er det et godt kor som strømmer ut bak ryggen. Det kan toppes med en skarp Quinte 1 1/3' og en like skarp trekorig Cymbel som klangkrone. Verket har i Krommhorn 8' en flott rørstemme, spesielt til solobruk og med tremulant likte jeg den.

Svellverket har mest utvalg av de ulike verkene og demper greit med lukene. Særlig strykerkombinasjonen slo meg her. Litt skarpere enn mange jeg har opplevd, men det passet godt inn i romklangen til de ulike ting jeg prøvde med den. Gambe 8' og Vox Céleste 8' har greit med kraft og med Fugara 4' er det mange flotte muligheter med strykere. Det er jo svellverket som har mest "krydder" og her finnes alt til en flott og klar cornet. Det er Bordun 16' for å få med bass i klangbildet. Svellverket har også kraft med Geigenprincipal 8'. De tre fløytestemmen, 8'-4'-2' utfyller hverandre godt, men Flûte Oct. 4' likte jeg best. Den har en flott karakter og fungerte også godt i solo med tremulant.  Som krone på verket en Progr. harm. med 3 fag. Det gjør at svellverket kan stille relativt godt mot hovedverk i kraft. Det er to rørstemmer i verket. Hautbois 8' har grei klang, og blir noe bedre med tremulant. Den er litt mellomting av Oboe og  Trompet, noe stemmen vel også historisk også var, men ofte i mine erfaringer er stemmen en form for obo. Da verket også har en Trompette Harm. 8' syns jeg personlig Hautbois kunne vært mykere. Trompette Harm. er en kraftigere og flott stemme, både i kor og som solostemme har den mange gode områder den kan brukes.

Det er flott at de har fått med en 32' Untersatz i pedalverket. Jeg tror nok dette hjelper ekstra på bassfølelsen nede i rommet når rommet har så lite gjenklang. Syns ellers det virker å være helt grei bass og dybde i musikken i og med det er to 16' stemmer også. Med to 8' og en oktav 4' er det gode variasjonsmuligheter allerede før andre verk koples inn. Av rørstemmer finner man Posaune 16' som er nesten på grensen til å bli litt svak med tutti, men med flott klang. I tillegg er det Trompete 8'. Jeg liker å bruke tid både med de svake og sarte sidene i et orgel, men når det er så kraftig og majestetisk klang som i dette er det virkelig moro å være alene i kirken. Det må jo taes mer hensyn om kirken er åpen da det jo er mye lyd det er snakk om, selv om det blir prøvd mye kraft i åpne kirker også. Her derimot holdt jeg enkelte akkorder lenge og nøt kraften. Jeg syns at selv med alt av stemmer i sving er det god balanse.

Kirkens kororgel ble levert som et tillegg til hovedorgelet og er enkelt oppbygd. Med untak av Principal 8' står resten av manualstemmene bak svell-luker. Principal 8' dominerer ganske mye og jeg syns ikke de andre stemmene hadde noe særlig kraft. Holzgedackt 8' er veldig svak, men sammen med Salicional 8' gir en grei kombinasjon, om enn litt svak. Det er først med Gemshorn 4' og de øvrige stemmene at det blir mer liv i musikken. Det er jo morsomt å prøve, jeg brukte ikke mer tid ved orgelet enn de drøye 4min som ble tatt opp. Og det flotte orgelet på galleriet så er det vel grunn god nok hvorfor det ble slik.

Det var vel verdt turen innom Strinda kirke og jeg hadde en fin stund ved orgelet!

Lydopptak

Kilder: Kantor Peter Rødel
           https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/trondheim-kirkelige-fellesrad/menigheter/strinda-menighet/
           https://schuke-berlin.de/orgeln/strinda-trondheim-sor-trondelag-norwegen/
 

Stor takk til kantor i Strinda kirke, Magnus Leite for tilgang til dette flotte instrumentet.
         

Nedenfor ligger det noen bilder fra kirken.

Under dette ligger en oversikt over orgelets stemmer og funksjoner.