Tønsberg domkirke

Tilbake til instrumentsiden.

Tønsberg domkirke ble bygget i 1858 og er en langkirke bygget i tegl. Det er 550 plasser i kirken. Kirken er reist på ruinene av St. Laurentiekirken, prekestolen er fra 1621 og altertavlen er fra 1764, begge to stammer fra Mariakirken. Kirken har tre klokker, den elste er fra 1530 og stammer også fra Mariakirken, den neste er fra 1685 og tilhørte St. Laurentiekirken. Den nyeste klokken er fra 1939 og ble gitt i gave, dette er også den største klokken. Inngangsdørene er laget av kobber med innskifter fra Det Nye og Det Gamle Testamentet. I kirken finnes også flere glassmalerier, utført av kunstneren Per Vigeland. Dopefonten  i marmor er en av to i verden, med vinranker og due for å symbolisere det liv som skapes i dåpen. Kirken gjennomgikk en større restaurering i 1939.


Orgelet:

Dagens orgel ble opprinnelig konstruert av Th. Frobenius, et dansk firma. Det ble inviet i 1924. Den gangen sto orgelet plassert mot bakvegget, bygget inn i orgelhus. Det ble plassert bak fasaden fra kirkens første orgel som ble bygd av firmaet Eriksen & Svendsen i 1858. I 1939 ble kirkens interiør bygget om, og en av endringen var å erstatte det flate taket med hvelving. Dette gjorde at orgelfasaden fra Eriksen & Svendsen virket for lavt i forhold til kirken. Den nye takhøyden gav også mulighet til å endre oppstilling av orgelet, både for å frigjøre gulvplass på galleriet, og å endre oppbygning slik at det skulle bli lettere tilgang for stemming av orgelet.

En større ombyggning utført av J.H. Jørgensen i samarbeid med daværende domorganist. Dette skjedde i 1955. Ved ombygningen fikk orgelet ny spillepult med elektro-pneumatisk overføring, et system som viser seg å ha relativt kort levetid (ca. 40år). Det ble også ny oppstilling av verkene. Hovedverk og preluderverk mot sydveggen, det meste av pedalverk mot vestveggen, svellverk og et par pedalstemmer mot nordveggen. Dette ryddet god plass på galleriet. Desverre gav den nye oppstillingen flere nye problemer. Blant annet var det til tider stor temperaturforskjell mellom sydvegg og nordvegg, dette medførte stemmingsproblemer når koblingen mellom verkene ble aktivert. I tillegg ble det en utilsiktet stereofonisk virkning da kirkerommet har ganske tørr akkustikk.

I 1995 ble en orgelkomité oppnevnt fordi orgelet begynte å forfalle. Fra midten av 1990 tallet ble det ikke lenger avholdt rene orgelkonserter fordi orgelet da hadde for mange skavanker.
I planene var orgelets plassering et viktig punkt, ønsket var å flytte orgelet tilbake til midt på galleriet, for å unngå de problemene som kom ved å ha de forskjellige verkene plassert ut mot de forskjellige sidene. Håpet var at restaureringen skulle være utført innen bispedømmejubiléet i 1998. Økonomien satte en stopper og tiden ble for knapp, så saken ble lagt på is. I 2002 ble det på nytt satt i gang et arbeid med planer om å fornøye orgelet, og etter anbudsrunde falt valget på Ryde & Berg. I 2007 ble orgelet demontert, siden det ble brukt materiale av god kvalitet både ved kontruksjonen i 1924 og ved ombygningen i 1955, var orgelet fremdeles spillbart, skjønt det var mange skavanker og småfeil.

Det nyrestaurerte/ombygde orgelet sto ferdig i 2008 har fått en ny, arkitekt-tegnet fasade som kler rommet, med sine 60 stemmer fordelt over de 5 verkene. Det nye spillebordet har fått nye komponenter, den opprinnelige overføringen med mekanisk-pneumatisk overføring ble tatt i bruk. I tillegg er det noen elektroniske funksjoner for koblingsfunksjoner og elektronisk registrering, som gir organisten mulighet til å forhåndsprogammere ønskede stemmer for så med enkle grep å foreta raske store endringer i stemmene under spilling.


Mine tanker om orgelet.

Orgelet i Tønsberg domkirke er et helt rått syn, med sine store piper plassert i senter, og et verk med svell på hver side. Spillepulten er plassert mot kanten av galleriet, slik at organisten får godt overblikk ut over kirkerommet. Plassering av manualer og registertrekk er plassert slik at det er behagelig både å spille på, og å endre register underveis. Samtidig er spillepulten flott designet.
Det er heldigvis elektronisk registersystem på orgelet, da det er 83 registertrekk, medregnet normalkopler, super/suboktavkopler, cymbelstjernen og orage. Jeg fikk tildelt en serie slik at jeg kunne bruke dette systemet, og det var virkelig nødvendig, for å huske alle gode kombinasjoner i løpet av en liten økt på 3,5 timer er ikke lett, denne serie har jeg fått til min disposisjon, slik at mine lagrede registervalg ligger klare til mitt neste besøk. En fordel med dette orgelet er at organisten sitter et par/tre meter unna orgelhuset, slik at man får et litt bedre lydbilde enn på de orgelene hvor spillepulten er plassert rett inn i orgelhuset. Orgelets stil passer fint inn i kirkerommet, samtidig som det har et moderne preg. Spillepulten er plassert rett ved rekkverket på galleriet, mens det er bygd opp bak for å få plass til mekanikken, og i tillegg er det opplegg for kor mellom orgel og spillepult.

Nytt for meg er fjernverk som er i denne kirken er plassert over takhvelvet bak mot alteret. Litt spesielt å bruke alene, men gir en flott suplering til resten orgelet. Det er i tillegg super og suboktavkopler på flere av verkene, som gir ekstra mye klang ved å koble til en ekstra oktav over eller under på valgte verk. En annen funksjon, som med dagens elektroniske registersystem er mer eller mindre overflødig, er mulighet for til og fra kobling av rørstemmer og mixturstemmer. Jeg har heller ikke vært borti funksjonen 'Orage', i følge kilder på nettet er dette ofte kaldt 'storm-function' eller 'thunder stop'. Jeg fikk vite av domkantor Arne at denne funksjonen gjør at om man trykker ned store C i pedalet (dypeste C), legges de fem nederste tonene i basunen inn. Jeg har jo naturligvis testet funksjoner, og det kom et skikkelig brøl. Jeg skjønner godt hvorfor det blir kalt 'thunder stop'!
Den siste funksjonen jeg ikke har prøvd eller sett på orgel er en valse ved siden av svellpedalene, denne brukes til crescendo/decrescendo ved at flere og flere stemmer kobles til eller fra. Denne funksjonen kalles ofte generalcrescendo.

Min mening er at det er et utrolig morsomt instrument å spille på, med store varasjonsmuligheter, godt lydtrykk og god klang. Av de instrumenter jeg hittil har hatt gleden av å spille på, er det delt førsteplass i favorittlisten, sammen med 'Fru Marcussen' i Sandefjord Kirke. Det er nok dette orgelet jeg ser mest frem til å prøve igjen. Jeg føler så langt at jeg såvidt har prøvd et par tangenter på dette flotte instrumentet, med de to turene og rundt 7 timene jeg har tilbrakt ved orgelet. Noe mer gøy å leke med klanger i Sandefjord Kirke, men i Domkirken får man hele ladningen av lyd mitt i fjeset, slik at man oppfatter alle stemmer, også er det jo veldig enkelt med elektronisk registreringssystem hvis jeg ønsker store variasjoner.


Selv om alle filer ligger i filarkivet, legger jeg likevel link til det opptaket jeg gjorde i kirken, hvor jeg fikk et relativt bredt registerutvalg på den tiden jeg brukte der. I tiden jeg brukte på å spille inn fikk jeg videreutviklet melodien mye, spesielt på pedalsiden.
 
Dine øyne, de gløder av varme Prosjekt 1 - utgave 2 Dette er samme melodi som den under, men videreutviklet med mer avansert pedalstemme og noe mer avansert understemme. Det er også tatt opp orgelet i Tønsberg Domkirke noe som merkes på lydtrykket og stemmevariasjonen. Frobenius/Ryde&Berg
Tønsberg Domkirke
ZOOM H4n 06.05.2012


Kilder: Domkantor Arne Rodvelt Olsen
           Ryde & Berg Orgelbyggeri - www.ryde-berg.no
           www.domkirkefestivalen.no
           www.tonsberg.kirken.no
           Festskrift fra innvielsen av orgelet.

Stor takk til Domkantor Arne Rodvelt Olsen, som gir meg tilgang til dette flotte instrumentet.
 

Nedenfor ligger det noen bilder fra kirken.

Nederst ligger en oversikt over orgelets stemmer og funksjoner.

     
Merknad: Det har kommet til flere koppelfunksjoner og et par andre nye funksjoner. Listen vil bli oppdatert.
Hovedverk ( 1 ) Preluderverk i svell ( 2 ) Svellverk ( 3 )
Principal 16' Kvintatøn 16' Bourdon 16'
Principal 8' Fløiteprincipal 8' Hornprincipal 8'
Grpssgedackt 8' Salicional 8' Bordun 8'
Hohlflöte 8' Flûte harm 8' Flauto Traverso 8'
Violoncello 8' Cor de nuit 8' Viola di Gamba 8'
Gemshorn 8' Unda maris 8' Vox Celeste 8'
Oktav 4' Fugara 4' Prestant 4'
Offenflöte 4' Rohrflöte 4' Flûte Octaviante 4'
Kvint 2 2/3' Kvint 2 2/3 Octavin 2'
Oktav 2' Flageolet 2' Plein Jeu 3-5 fag
Mixtur 4 fag 2 2/3' Ters 1 3/5' Fagott 16'
Kornet 3-5 fag Klarinet 8' Trompet 8'
Trompet 8' Cymbelstjerne   Oboe 8'
Trompet 4'     Klarinet 4'
           
    Tremulant ( 2 )   Tremulant ( 3 )  
           
Fjernverk i svell ( 4 ) Pedalverk  
Bourdon 16' Fløitebass 16'    
Viola 8' Violonbass 16'    
Bourdon Doux 8' Subbas 16'    
Spitzflöte 8' Bourdonbass 16'    
Vox Angelica 8' Kvintbass 10 2/3'    
Gemshorn 4' Bassfløite 8'    
Harm. Ætheria 3 fag Violon 8'    
Vox Humana 8' Bouronbass 8'    
    Principalfløite 4'    
    Fløite 4'    
    Basun 16'    
    Fagottbass 16'    
           
Tremulant ( 4 )   Orage      
           
Normalkopler for hånd og pedal        
               
Hovedverk + Preluderverk   Hoved + Svellverk   Hoved + Fjernverk   Preluderverk + Svellverk  
Pedalverk + Hovedverk   Pedalverk + Preluderverk   Pedalverk + Svellverk   Pedalverk + Fjernverk  
               
               
Oktavkopler for hånd              
               
Superoktav - Preluderverk   Superoktav -  Svellverk   Superoktav - Fjernverk   Superoktav - Pedalverk  
Superoktav - Hovedverk + Preluderverk Superoktav - Hoved + Svellverk      
               
Suboktav - Svellverk   Suboktav - Fjernverk   Suboktav - Hovedverk + Preluderverk Suboktav - Hoved + Svellverk  
               
               
Andre funksjoner              
Generalcrescendo   Rørverk av/på   Mixturer av/på      
               
        Klaveromfang C - A5    
        Pedalomfang C - G3    
           
Tilbake til instrumentsiden.          
               
Copyright © Magnus Hagtvedt   -   2014 www.magnus-hagtvedt.com post@magnus-hagtvedt.com MOB: 93427909