Tilbake til instrumentsiden.

Informasjon om kirken:

Bodø domkirke er en langkirke støpt i betong. Den sto ferdig i 1956 og er idag fredet av riksantivaren. Det spesielle bygget har 890 plasser og er innvending uten søyler i kirkeskipet.
Den forrige kirken gikk tapt under et bombeangrep i slutten av mai i 1940, den nye kirken ble bygget på samme tomt og har et frittstående klokketårn på 36m.

Kirken blir også kalt Nordlandskatedralen.

Kirkens første orgel ble innviet i 1956 og ble levert av Jørgensen. Dette instrumentet begynte allerede på 80-tallet å svikte, og krevde stadig mer vedlikehold. I 2008 startet anbudskonkurransene og det ble etterhvert klart at Herman Eule Orgelbau fikk kontrakten. Det nye orgelet har beholdt grunnformen til Jørgensenorgelet, men har blitt forbedret på enkelte punkter. Det ble flere tekniske utfordringer under byggingen, da det kom flere krav om blant annet plassering av galleriets mekaniske spillepult som skulle plasseres samme sted som den gamle elektriske spillepulten sto. Dette har ført til store lengder på mekaniken i trakturen. Orgelet har et bredt spekter i hovedverk, et barokkinnspirert positiv, svellverk inspirert av tysk senromantikk og et symfonisk verk med engelsk inspirasjon. Det er mange koppelfunksjoner, både normal og oktav, en generalcrescendo med 4 programmer,


Mine tanker om orgelet.
Første besøk: . 8 juli 2015 - Sommertur
Siste besøk: 14 juni 2023 - Sommertur

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte når det gjelder dette orgelet. Første ordet som kommer i tankene er 'WOW'. Jeg fikk nesten tre og en halv time for meg selv ved instrumentet. Jeg kunne gjerne latt meg lenke fast tre og en halv dag.

Dette er et instrument jeg ikke hadde så mange forventninger til, da jeg kun hadde sett informasjon om disposisjon og ikke hadde hørt noe spesielt om verken orgel eller rom. Disposisjonen i seg selv virket jo lovende med over 90 stemmer, med orgel ved alteret og i fjernverk i tillegg til selve hovedorgelet på galleriet. Det at det var to spillepulter var jo også interessant da jeg har kjenskap til dette fra Kristiansand domkirke. Jeg hadde også lest at de forskjellige verk hadde hentet inspirasjon fra forskjellige orgelstilarter. Derfor ble dette altså en av de viktigste opplevelsen jeg forventet på min tur til Nordnorge i 2015.

Jeg fikk tidlig kontakt med en av kirkens kantorer som gav positiv respons, men det ble litt småengstelser når jeg bekreftet dato for oppholdet og ikke fikk noe svar. Det løste seg heldigvis og kl 10, onsdag 08. juli møtte jeg domkantor Brian Hepworth i kirken. Jeg hadde møtt opp litt tidligere og var allerede inne i kirken og så meg om i det spesielle bygget som uten søyler gir et mektig inntrykk. Jeg hadde egentlig lyst til å prøve begge spillepultene, men ble anbefalt å benytte den mekaniske spillepulten oppe på galleriet da kirkens gjengklang gjorde det krevende å oppfatte lydbilde og å spille nede i rommet. I ettertid kan jeg skjønne hvorfor, for rommet har virkelig god gjenklang i forhold til Kristiansand domkirke. I tillegg er det ordentlige registertrekk oppe, mens det på den mobile pulten er vippebrytere og LED indikatorer, så det blir en helt annen oversikt. En annen fordel med å sitte oppe var naturligvis at jeg fikk sitte uforstyrret av turistene, da det var åpen kirke mens jeg var der. Til tider hadde jeg publikum og har nok havnet med ryggen mot på en del bilder.

Før jeg begynte ved orgelet fikk jeg en innføring i orgelets mange funksjoner og oppbygning av Brian, og det var egentlig greit, for her er det mye å sette seg inn i. Bare crescendovalsen hadde jo 4 forskjellige programmer. Det er 6 trinns kollektiver på hvert manual pluss pedal, og heldigvis en registersystem hvor jeg fikk benytte noen posisjoner mens jeg spilte. Og med 120 registertrekk i tillegg til en hel drøss trykk-knapper, er det et viktig verktøy. Selve elektronikkpanelet var egentlig veldig fint og oversiktig og den ble flittig brukt for å prøve ut kombinasjoner. Det er synd jeg ikke fikk mulighet til opptak, men det er mest min egen skyld. Hadde jeg spurt om tilgang i lukket kirke en liten stund på forhånd hadde det sikkert latt seg ordne, men jeg skal prøve å få til en ny tur snart.

Jeg har som vane når jeg prøver nye instrumenter å starte med principalstemmene i hovedverket. Starter med 8' principal og legger til de andre etterhvert. Jeg hadde jo allerede fått en liten demo av Brian, men det er nå rart med det å sitte der selv. Rommet med all sin gjenklang. Det var rent magisk å sitte å nyte musikken som strømmet ut av orgelet. Principalstemmer, fløytestemmer, ja her var det mer enn nok av alt. Jeg pleier jo å prøve med tutti orgel, men her kom jeg aldri så langt. Det hadde ikke noe å si, det var utrolig mye lyd allikevel. Enkle melodier som 'Against the Wind' med kun fløytesolo uten annet i bakgrunnen ble spesielt gode med akkustikken som her, jeg testet også ut å spille det frem og tilbake mellom hovedorgelet og kororgel. Dette er virkelig et instrument man kan bruke mange, veldig mange timer ved og allikevel finne nye fine kombinasjoner. 'Against the Wind' ble videre testet med dempet musikk fra et annet verk slik som mitt opptak i Tønsberg domkirke, og stadig nye dimensjoner åpnet seg. De mange forskjellige fløytene, cornet stemme, et par av de mykere rørstemmene. Jeg satt mye og improviserte fritt, med variert stemmeoppsett i orgelet. Jeg fikk kun én beskjed av Brian: Unngå å spille for lenge med sterke stemmer, siden kirken er åpen, da lydinntrykket er ennå mer kraftig nede i salen. Jeg satt og fikk med meg litt musikk nede som Brian øvde på når jeg var ferdig, og det var mye lyd selv med få stemmer. Som nevnt prøvde jeg ikke med hele orgelet inne, men jeg hadde ganske mye innkoblet til tider, og det kan ikke kalles annet enn mektig.

Jeg brukte jo da bare tid ved den mekaniske spillepulten. Og den var veldig lett å bli kjent med, og da mener jeg selvfølgelig grovt sett. Registertrekkene har fargekoder for hvert verk og var ryddig plassert i grupper på svakt buede terasser. Jeg likte meg med en gang. Mekanikken var veldig behagelig å betjene og jeg merket ingen tegn til stivhet etter 3,5 times øving, med kun korte fotopauser. Det var mange smarte funksjoner på spillepultene, som LED-indikatorer med prosentangivelse av svellverkenes posisjon og crescendotrinn på valsen i tillegg til programtrinn i setzersystemet. Belyste knapper når valgte funksjoner var aktive. Og sikkert mer jeg ikke kan komme på i farten. Med seks høyder og ti trekk på hver side av manualene føles det nesten uendelig i antall kombinasjoner.

Hovedverket som en kraftig bærende del av orgelet, et barokkinspirert positv, senromantisk svellverk og et engelskinspirert symfonisk verk. Jeg er selv ikke så flink til å skille de forskjellige stilartene, men i dette orgelet er det nesten litt lærebok med alle stilartene. Dette er nok også første orgelet jeg har vært borti med symfonisk orgelverk. Med kraftige strykerstemmer, inkludert qiunt, terz og septime, og en veldig bærende Voix Céleste 8' som passet fint bak mange solostemmer. Et par fløyter og flere rørstemmer var også tilgjengelige. En av de første tingene jeg la merke til her, var at det er 16' labial og strykerstemme i alle de forskjellige manualverkene i hovedorgelet, og i kor/fjernorgel er det også en 16' gedackt, men ikke rørstemme. I pedal er det 32' både labialstemme og rørstemme. Det er hele seks forskjellige 16' labiale stemmer og tre 16' rørstemmer. Det er klart at i et så stort orgel trengs det mye i alle verk. De fleste verkene har mange 8' grunnstemmer. Både svellverk og positiv hadde mange gode kombinasjoner og flotte solostemmer. Særlig fagottstemmen i positivet var mye mer naturtro i forhold til de mange orgelfagottene.

Den utstående Trompeta Toledo var veldig spesiell og veldig fin, men jeg merket at hvis jeg holdt en tone i denne stemmen mens jeg skiftet akkord i et annet manual og pedal, så kom det en svak variasjon i tonen på trompeten, som om lufttilførselen sviktet litt. Bortsett fra dette kan jeg egentlig ikke finne noe jeg mislikte eller reagerte på.

Korverket var veldig flott, spennende å leke med klang, og det var en klar og frisk klang som kom fra andre enden av rommet. Og fjernverket som lå med svellfunksjon hadde sin sjarm. Oboestemmen er faktisk hentet ut fra et av Bodin kirkes tidligere orgler fra 1920. Mye av det tidligere Jørgensen-orgelet fra 1956 er også bevart i dette instrumentet, selv om orgelet både teknisk og klanglig er helt nytt. I følge Arne R. Olsen i Tønsberg domkirke var det forrige orgelet faktisk søster-orgelet til orgelet i Skien kirke, og etter å ha hørt det, så har jeg sett mange små likheter, selv om dette orgelet har en helt annen karakter.

Det kunne sikkert vært skrevet mer, men jeg tror jeg har fått med meg det viktigste her foreløpig. Jeg trenger nok en tur til for å kunne fortsette med alle inntrykk. Selv om jeg sitter igjen med mange minner om orgelet er det vanskelig å finne passende beskrivelser for alt. Dette orgelet hadde virkelig det meste, og mer enn jeg kunne drømt om. Rommets gjenklang og alle funksjonene gjør det til et av de beste instrumentene jeg har hatt tilgang til. Jeg kommer virkelig til å gjøre mye for en ny mulighet snart.

Lydopptak

Kilder: Domkantor Brian Hepworth
           Hermann Eule Orgelbau - http://www.euleorgelbau.de
           http://www.bododomkirke.no/

Stor takk til Domkantor Brian Hepworth og Domkantor 1 Gro Bergrabb, for tilgang til dette fantastiske instrumentet.

Nedenfor ligger det noen bilder fra kirken.

Nederst ligger en oversikt over orgelets stemmer og funksjoner.