Tilbake til instrumentsiden.

Informasjon om kirken:

Kristiansand domkirke er en av Norges største kirker, og hadde opprinnelig 2029 sitteplasser og 1216 ståplasser. Idag er kirken godkjent for 1500 mennesker. Bygningen er 70 meter lang og 39 meter bred, og bygget i forenklet gotisk spissbuestil, såkalt nygotikk. Tårnet hever seg hele 70 meter. Dette er den tredje domkirken i Kristiansand, og den fjerde på torvet i sentrum. Kirken sto ferdig 1.februar i 1885 og ble vigslet 18.mars samme år.

Det første orgelet i kirken ble prøvespilt i oktober 1884, og hadde 37 stemmer. I 1907 ble det montert en elektrisk vifte for lufttilførsel. Orgelet var i tjeneste i omtrent 75-80år og ble erstattet med et orgel fra det tyske firmaet Paul Ott. Kirkens andre orgel hadde opprinnelig 49stemmer fordelt på 3 manual og pedal, og sto ferdig til julen i 1966. Dette orgelet ble i 1981-1982 utvidet med et fjerde manual og brystverk hadde nå 54 stemmer fordelt på 4manualer og pedal. Årene gikk, og Paul Ott orgelet slet på musikerene som til daglig hadde dette som arbeidsredskap.

I november i 2013 ble kirkens tredje orgel innviet i en ukeslang orgelfest. Orgelet ble bygget av Johannes Klais Orgelbau fra Bonn i Tyskland. Orgelhuset er i samme design som kirkens første orgel. Med 58 stemmer i hovedorgelet og 9 stemmer i kororgelet, er det totalt 67 stemmer og to orgeler som betjenes fra to spillepulter, begge med fire manualer og pedal. Det er en mekanisk spillepult i hovedorgelets fasade, hvor kun korverket opereres elektrisk, og en helelektrisk spillepult nede i kirkerommet nesten fremme ved koret. Begge har identiske funksjoner.


Mine tanker om orgelet.

Etter å ha kommet over disposisjonen til dette instrumentet fant jeg fort ut at dette måtte være et instrument vel verdt å prøve. Så jeg sendte en forespørsel, og allerede samme kveld kom det positivt svar på forespørsel. Siden jeg besøkte Trefoldighetskirken i Arendal var forventningene ganske høye, både med tanke på disposisjon og etter å ha snakket med Guy Poupart.

Først ble det litt omvisning og demonstrasjon av orgelets mange funksjoner og finesser. Jeg fikk også en full omvisning inne i hovedorgelet, som via flere stiger og etasjer tilslutt endte opp helt oppunder taket, hvor tubaen tilhørende bombardeverket ligger med åpningen ut mot rommet. Positivet plassert på samme høyde, rett bak fasaden. Hovedverket er plassert i etasjen under, med bombardeverket plassert på hver side. Bombardeverket er på mange måter en del av hovedverket, med de ekstra rørstemmer og cornetmixtur slik man ofte finner i hovedverket på større orgeler. Jeg er nok blitt litt bortskjemt med Tønsberg domkirkes orgel hvor det er svellfunksjon på alle verk, bortsett fra hoved og pedalverk. Så jeg hadde et lite håp om at positivet også skulle stå i svell, men man kan vel alltid ønske mer. Dette var egentlig det eneste jeg savnet litt på orgelet, kanskje med unntak av et slagregister, men orgelet har jo direktekobling til klokkene i tårnet. Jeg er alltid imponert av å se hvilket håndverk som er utført i slike fantastiske instrumenter. Hvilke løsninger som er valgt, og hvordan tilgjengeligheten er. Etter mitt første besøk i Sandar Kirkes orgelhus, videre til orgelet i Tønsberg domkirke og Stavanger konserthus. Dagen før dette besøket fikk jeg også en tur inn bak fasaden på orgelet i Trefoldighetskirken i Arendal.

Jeg var ikke helt sikker, men etter de bilder jeg hadde sett mente jeg å se at det var to spillepulter. Noe det også var. Jeg begynte selv å spille på den mekaniske spillepulten oppe på galleriet, da det var åpen kirke, og jeg ikke akkurat ønsket å sitte slik at folk kunne komme bort til meg. Jeg er nok noe sjenert og likte meg best som en del av gruppen på bakerste rekke den gangen jeg gikk i korps også. Den mekaniske pulten var god å sitte ved, og manualene var behagelige å spille på, og ble ikke for harde selv med noen kopler i bruk. Etterhvert som kirken stengte dørene og ble tom, tok jeg med meg utstyret ned og fortsatte ved den elektriske spillepulten. Begge er helt like, med eneste forskjell at den er elektrisk istedet for mekanisk. Begge kan faktisk brukes samtidig, da med en som "master" i systemet, slik at svellfunksjon på svellverk og korverk blir prioritert på ønsket spillepult.

Når det kommer til løsningen av registertrekk tok det litt tid å bli kjent med systemet. Mest fordi det er så mange stemmer og kombinasjonsmuligheter, med 95 registertrekk plassert på hver side av manualene, spillepulten på galleriet har i tillegg tre trykkbrytere for elektriske kopler. Grunnet krummingen av spillepultens sider, ville det ikke vært plass med en høyde for hvert manual. Derfor er nedre høyde kopler, venstre for pedal og høyre for hovedverk. De to neste høydene var videre stemmene i pedal og hovedverk. Ytterste del av tredje høyde, samt fjerde høyde er for svellverk (venstre side) og positiv (høyre side). Femte høyde er for fjerde manual, med trekkene for korverket på venstre side og bombarde på høyre.

En annen funksjon som var ny for meg, var trykk-knapper under hvert manual, såkalte "pistons", i mangel av et bedre forklaring vil jeg kalle det et lokalt sekvensersystem som kun berører enkeltmanual, og eventuelt pedal. Det fins også et registertrekk som gir pedalkombinasjon som passer til ønsket valg på valgte manual. Systemet, som blir på engelsk heter "divisionals", det nærmeste jeg kommer på norsk er kollektiver, er på dette orgelet programmert som et crescendosystem, med 10 valg for hvert manual, med unntak av fjerde manual som har 5 valg for korverk, og 5 valg for bombarde. I tillegg er det 10 valg i pedal, med fotbrytere plassert til venstre for svellpedaler. Jeg har vel forsåvidt vært borti systemet i Skien Kirke, hvor det er 4 "pistons" fra piano til tutti. Hovedsekvens-systemet har en total på nesten 99000 kombinasjoner, det er flere nivåer, hovedgrupper fra 01-99, hvor de første ti er åpne, deretter er de låst i grupper på ti. I hvert av de nivåene er det 999 kombinasjoner. Systemet styres med trykkbrytere over fjerde manual, samt med fotbrytere på høyre side av svellpedalene.

Jeg begynte først å spille med enkle stemmer for å bli vant med spilletrakturen, noe som tok veldig kort tid, jeg likte godt mekanikken. Etterhvert tok jeg i bruk kollektiv-systemet, for å bli kjent med orgelet mange muligheter og lydstyrke. Jeg kunne vel lekt med akkorder og enkle melodier i flere dager om det hadde vært tid. Et instrument, med så og si alt jeg ønsker, og hvor fantasien litt fikk utløp igjennom musikken. Når jeg hadde spilt litt begynte jeg å jobbe med egne kombinasjoner, jeg fikk tilgang til en av de stengte delene av systemet, og benyttet ganske høye nummer. Med litt flaks er det urørt ved mitt neste besøk. Orgelet har så mye å gi, og det er vanskelig å begynne med hva jeg likte. Alt fra ren principal-oppbygning, fløyteoppbygning, mixturstemmer og rørstemmer. Jeg likte at enkelte av stemmene i pedal var transmisjoner fra svellverk, slik at en demping i svell også dempet pedalet ved riktige trekk ute, uten å dra med alle trekte register i svellverket. I korverket var det en helt utrolig fin strykerkombinasjon i Dulciana og Dulciana Celeste, i tillegg var koppelfunksjonen som tillot deling av korverk A og B veldig smart.

Bombardeverkets kraftige stemmer skapte kontraster, og spesielt Tubastemmen, som har eget trekk på hvert verk, da den fungerer som en flytende ("floating") stemme som trenger igjennom de andre stemmene, selv når mange av stemmene er i bruk. Cornetstemmen i bombarde ble jeg veldig fort glad i, denne kan høres i opptaket på 'Gje meg handa di, ven', selv med mange stemmer innkoblet i hovedverket så stråler cornetstemmen igjennom med en varme og fylde jeg ble imponert over. Svellverket og korverket hadde god dempefunksjon, og pedalene med elektrisk overføring var gode å jobbe med.

Selve spillepulten, og her snakker jeg egentlig om begge, er utrolig behagelig oppbygd. Jeg fikk god kontakt med orgelet med en gang, og trengte omtrent ikke noe tid for å bli vant med manualer og pedal. Registertrekke er behagelig plassert, og de buede terassene gjør at alle skilt er lette å lese. Løsningen tar som nevnt litt tid å bli kjent med, ifølge Andrew tok det flere måneder før han kunne begynne å se litt på menigheten mens han spilte, uten å miste overblikket over innstillingene. Men jeg følte at jeg relativt fort ble såpass kjent at jeg i alle fant ønsket verk fort, når jeg ønsket å endre noe, videre å finne riktige stemmer og kombinasjoner tar naturlig nok lenger tid, og spesielt under arbeid med instrumentet. Iløpet av tiden jeg var i kirken, var det mer improvisasjon og enkle øvelser jeg utførte.

Alt i alt et instrument jeg garantert vil besøke igjen, og jeg håper det ikke blir så altfor lenge til. Det var utrolig å sitte nede i kirkerommet, slik at jeg fikk oppleve samme lydbilde som publikum og menighet hører. Her har Kristiansand domkirke fått et fantastisk orgel. Klais Orgelbau's instrument vil nok i lang tid glede både utøvere og publikum.

Tillegg til mine tanker etter mitt andre besøk, 27.03.2017:
Omtrent 3 år etter mitt forrige besøk fikk jeg endelig en mulighet til øving ved dette utrolige instrumentet. Nok en gang ordnet Andrew så jeg fikk god tid. 3 år med mange nye instrumenter i mellomtiden, men jeg følte straks at jeg hadde orgelets registertrekk og andre funksjoner klart i fingrene, med untak av en liten forklaring for å komme inn i registersystemet igjen. Registertrekkenes plassering og kontroll av de forskjellige verkenes "avdelinger" kom tilbake med en gang. Jeg er glad for at jeg nå brukte mye tid på improvisasjon og avkobling. Det var lett å drømme seg vekk.
Igjen må jeg si at dette er et fantastisk orgel som jeg liker veldig godt, og som er veldig høyt på lista over favoritter. Nok en gang takk til Andrew.

Lydopptak

Kilder: Domkantor Andrew Wilder
           Klais Orgelbau - http://www.orgelbau-klais.com/
           http://kristiansanddomkirke.no/

Stor takk til Domkantor Andrew Wilder, som gir meg tilgang til dette fantastiske instrumentet.

Nedenfor ligger det noen bilder fra kirken.

Nederst ligger en oversikt over orgelets stemmer og funksjoner.